nøtter1

Valnøtter:
Valnøtter er på andre plass på listen over antioksidantrike matvarer. Studier viser at valnøtter i kostholdet kan sette kroppen i bedre stand til å takle stressende situasjon samt redusere blodtrykket. Det er også antydet i flere studier at valnøtten kan redusere risikoen for å utvikle brystkreft med opp til 50 %. Videre viser studier at valnøtten inneholder mye omega 3, like mye som fet fisk (dog ikke EPA eller DHA, men ALA som omdannes til EPS og DHA)

Over 60 % av valnøtten er fett og 15 % protein, i tillegg inneholder valnøtten vitamin A, B, C, kobber, jern, magnesium, kalium, selen og sink.

Mandler:
Mandler har lav glykemisk indeks, noe som gir liten innvirkning på blodsukkeret. De fleste nøtter er fylt med umettet fett, som er samme type fett som er i olivenolje. En rekke studier har vist at denne typen fett er til stor fordel for hjertet, og kan redusere sjansen for hjertesykdom med opptil 21 prosent. Umettet fett kan også beskytte mot kreft, styrke immunforsvaret og øke konsentrasjonsevnen. Mandler er nøtten som gir deg mest for den inneholder mye av alt, som protein, fiber, B-vitaminer, sink, magnesium, jern, fosfor, masse E-vitamin samt sunt fett.

Cashewnøtter:
Cashewnøtter er som alle andre nøtter rike på sunt fett, men er faktisk den nøtten med minst fett. 75% av fettet vi finner i cashewnøtter er av den samme type vi finner i oliven, oljesyre. Dette er en sunn, enumettet fettsyre.

Rosiner:
Ulike studier viser at ved tendenser til høyt blodtrykk er rosiner noe av det beste man kan
spise. Forskere mener det er kaliuminnholdet som gir den positive effekten. Rosiner inneholder store mengder fiber som hjelper på fordøyelsen og er bra for tarmsystemet. Studier viser at fiber kan senke kolesterolet og bedre hjertehelsen.

Rosinens store innhold av atioksidanter, spesielt flavanoider som kan redusere virkingen av frie radikaler på kroppen aldring og utvikling av sykdom. Rosiner er en av de beste kildene til mineralet bor, som styrker benbygning og kan forebygge leddgikt. Rosiner inneholder også stoffet fruktan, som har en probiotisk effekt. Det vil si at det hjelper fordøyelsessytemet ved å fremme veksten av sunne bakterier i tarmsystemet.

Tranebær:
Tranebær tilbhører familien – blåbær. Selv om den tilhører familien blåbær, kan den imidlertid ikke spises naturell. Den har en svært syrlig smak og en hard konsistens som best kan sammenlignes med tyttebær.

Tranebær er en super kilde til både C-vitaminer og antioksidanter samt har egenskaper som kan virke forebyggende for hjerte- og karsykdom, nyrestein, tannkjøttsykdommer, beinhelse, kreft, blodpropp, magesår og urinveisinfeksjon.

Mørk Sjokolade:
Mørk sjokolade anses som sunt fordi den inneholder helsebringende plantestoffer, mineraler og antioksidanter – det høye innholdet av antioksidanter fremkommer fra kakaobønner. Mørk sjokolade inneholder mer antioksidanter enn blåbær hvor et av de mest helsebringende antioksidanter er flavonoider.

Flavonoider har vist seg å kunne redusere risikoen for kreft og hjerte- og karsykdom. Studier viser at regelmessig inntak av kakaobønner kan forbedre hukommelsen betraktelig ved at det øker blodtilførselen til et bestemt område i hjernen.

Valnøtter:
Valnøttreet kommer fra Mellom-Asia, det vitner 7000 år gamle funn fra Iran om. I dag er det USA, Tyrkia og Kina som er de største produsentene av valnøtter. Treets frukter er grønne og de sprekker når de modner slik at nøtten løsner. Skallet til valnøtten er ruglete og lysebrunt og knekker man den deles den ofte i to klare halvdeler. Kjernen er rynkete og omgitt av en tynn, lys hinne.

Mandler:
Mandel finnes i to varianter søt og bitter. Mandeltreet anses å komme fra vest i Asia, rettere sagt Afghanistan og Iran hvor den fortsatt i dag forekommer vill. I dag er det Spania og Italia som er de to største produsentlandene av mandler. Mandeltreet er middels høyt, og selv om de blir omtalt som nøtter er mandelen frøet til treet. Frukten til mandeltreet er grågrønn med små, myke hår. Fruktkjøttet som omgir stenen (mandelen) er ikke spiselig. Mandelen i seg selv er omgitt av en tynn, brun hinne. Denne kan – om man ønsker – skoldes av slik at mandelen blir glatt og hvit.

Cashewnøtter:
Cashewnøttene høstes fra cashewtreet, og stammer opprinnelig fra Brasil. Treet kan bli mellom 10-15 m høyt, og det er den paprikaformede cashewfrukten som inneholder cashewnøtten. Av den grunn er cashewnøtt botanisk sett et frø – selv om vi til daglig kaller den en nøtt. Cashewtreet trenger et varmt og fuktig klima, og landene med størst produksjon er i dag Vietnam, Nigeria, India, Brasil og Indonesia.

Macadamianøtter:
Macadamia er et opptil 15 m høyt tre som vokser nordøst i Australia hvor den også stammer fra. Nøttene har et hardt, brunt skall med en benhvit kjerne. Den er en av de feteste nøttene som finnes, og inneholder mye umettet fett.

Hasselnøtter:
Hasselnøttene vokser på hasselbusken og kommer opprinnelig fra Syd-Europa og Asia. Nøttene har et kraftig skall som man må knekke for å komme til nøttekjernen. Kjernen er lys og svakt gul og er omfavnet av en tynn, brun hinne som man spiser. Ofte ristes nøttene for å bedre få fram nøttesmaken.

Kastanjer:
Kastanje vokser på trær og dyrkes over hele Syd-Europa. Kastanjenøttene vokser tre stykker sammen omgitt av et grønt tagget hylster. Dette brukes ikke, og det er kun de brune kastanjenøttene som selges. Under det tynne brune skallet er fruktkjøttet helt hvitt og mykt. Kastanjen inneholder 50 % vann og mye mer stivelse enn andre nøtter, og brukes derfor som en grønnsak. Smaken blir søt og nøtteaktig ved koking eller steking.

Paranøtter:
Paranøtten kommer fra et sør-amerikansk tre og forekommer naturlig i land som Brasil og Venezuela. Paranøttreet er et stort tre som kan bli opptil 30-45 m høyt dessuten kan det bli mer enn 500 år gammelt! Botanisk sett er paranøtten en kapselfrukt og ikke en nøtt. Nøttene sitter inne i en kapsel som veier ca 3 kg og som inneholder ca 25 nøtter. Nøttene sitter så tett at det harde skallet som sitter rundt hver individuelle nøtt formes av nøttene som ligger ved siden av.

Peanøtter:
Peanøtten kommer opprinnerlig fra Syd-Amerika, i området rundt Paraguay. Den dyrkes i dag i tropiske og subtropiske strøk som for eksempel Kina og India. Det finnes beviser på peanøttproduksjon som kan dateres så mye som 3500 år tilbake i tid, og nøttene har blitt funnet i Inkaindianernes graver. Botanisk sett er peanøtten en belgvekst, men nærings- og smaksmessig minner den mer om nøtter og den blir derfor regnet og omtalt som en nøtt. Peanøttplanten har gule blomster som er selvbefruktende. Etter befruktningen vokser stilken og bøyer seg, for deretter å trenge ned ca. 8 cm ned i jorden. Der utvikles belgen som får et tykt, fiberaktigog porøst skall. Innenfor skallet sitter det to kjerner peanøttene. Skallet er sprøtt og lett å knekke. Selve nøttene er omfavnet av en tynn, brun hinne som enkelt kan fjernes.